Å lære seg å (ikke) bruke penger
Jeg har vært i en situasjon hvor jeg var ute og kjøre når det gjaldt bruk av penger. Til slutt måtte jeg søke Fylkesmannen om å få oppnevnt en økonomisk verge. Det fikk jeg, og nå, tre år senere er økonomien oversiktlig. Den er fremdeles ikke god, selv ikke for en som er uføretrygdet.
Jeg har tenkt litt. Noe av det første vergen gjorde var å bruke en konto som «lå brakk» til innbetaling av ytelser, (penger), og den ordinære kontoen (den bankkortet er på) til overføring av penger til livsopphold, (mat, drikke, hygieneprodukter, osv.). Så nå tenker jeg dette: Når en ung person begynner å få inntekt, eller enda bedre; Når en person får en bankkonto, hvorfor kan ikke banken automatisk opprette to konti: Èn for penger inn, og èn for penger ut, (den kort registreres på). Dette burde vært påbudt, og får man en konto når man er barn, så kunne barnet fått et bankkort, og foreldrene hadde hatt ens tilgang til inn-kontoen og styringen av overføringer og begge konti inntil barnet ble 15. Det kunne kanskje gjort at færre kom på Luksusfellen…